April

Jobben vi fikk utdelt var å bytte slitedeler.

HMS: Vernesko, arbeidsklær (reflektivitets klasse to) fluemaske, støvdrakt, vernebriller, hjelm og hansker.

Fluemaske

I EX-soner kreves det arbeidstillatelse. Dette er fordi det kan være giftige gasser, og brannfarlig gass i luften. Arbeidstillatelse kan godkjennes etter gassmålinger, og verdiene er tilfredsstillende (se vedlegg).

Det man ofte får beskjed om er at pumpa har slutta å mate. Man kan også finne ut om skrua begynner å bli sliten. Det ser de på prosessen ved at de må kjøre høyere turtall på pumpa for å få ønskede mating av avfall ut.

Det er som oftest kardangleddene som har blitt ødelagt. Når det blir ødelagt, følger delene med inn i statoren med rotoren, da ripes skrua opp, og statoren får flenger i gummien. Det som også skjer er at blandingen av kjemikalier som skal til brenneren er enten for basiske eller sure. Det tærer på rotoren og stator under drift, men når drifta stoppes ligger det flytende avfallet igjen. Dette tærer ekstra mye på rotor og stator. Når rotoren har reagert med disse stoffene, utvider skrua seg og river opp gummien på statoren når drifta starter opp igjen. Det ville vært en fordel å kunne bare bytte kardangleddene, med tanke på at statoren og rotoren er veldig kostbare, men pumpene har en veldig ujevn levetid, noe som gjør det vanskelig å kontrollere. Levetiden avgjøres av hvilke kjemikalier som blir kjørt. Om kjemikaliene er balansert riktig vil levetiden på pumpene være lenger. Levetiden kan faktisk variere fra 2-3 uker til flere måneder. Det gjør at det er vanskelig å få det optimale budsjett i forhold til dele-kostnader og vedlikeholds-kostnader. Det er en balanse mellom og bytte for tidlig dvs. å bruke unødvendig energi, deler og arbeidskraft. Samtidig er det et punkt der delene fortsatt kan brukes(f.eks. å bytte kun mansjetten) og det lønner seg å vedlikeholde pumpen i forhold til kostnader av arbeidet som blir utført.

Først av alt må man sørge for at prosessen vet at arbeid pågår. Dette gjør du ved å levere en gul lapp på prosess kontoret. Du trenger også arbeidstillatelse siden det er en EX-sone. Deretter sperrer du kuleventilen til innløpsrøret til motoren.

  Fremgang 

-         -Tappe ut det flytende avfallet som er igjen i statoren og rørene, det gjør du ved å vri skrua i motsatt retning, etter å ha skrudd av tappeskrua for å få ut alt

-          -Skru av flenser, viktig og kun skru av flensene etter sperreventilen

-          Skru av stativet til statoren, dra statoren av skrua

-          - Sette en tre bjelke under akslene, slik at du ikke får noen grad/skeivhet på akselen når du slår ut den kona splinten fra kardangleddet, som gjennomgår utgående aksel fra gir.

-          - Slå av kardangleddet som er festet til skru

 2 kardangledd koblet sammen med mellomstykke. Den ene er koblet til driftsaksel og den andre til eksenter -skrua som man ser.

-        -  hvis kardangleddet er ødelagt og utslitt, vil Viton mansjetten være ødelagt, og det vil sannsynligvis være brekte deler av kardangleddet. Hvis ikke kan man bare bytte mansjetten

-          - Du sjekker eksenterskrua for slitasje i overflaten. Den skal være veldig fin, og dermed må den byttes om det er riper, eller en slitt ujevn flate

-          - Statoren tar du en lommelykt og lyser ned i. Har gummien begynt å rive seg må den byttes.

-        -  Hvis den mekaniske tetningen er ødelagt, vil du se at det har rent ut væske baken til tetningen

-         - Når man skal koble det sammen igjen, kobler du det ene kardangleddet med mellom stykket på rotoren. -Det andre kobler du på drivakselen

-         -. Du kobler mellom stykket og kardangleddet sammen

-          -Smør statoren med litt tjukk smøreolje og vri på statoren

-          -Er flenspakningene slitte er det lurt å bytte disse, det samme gjelder tetningene. Er det tegn til lekkasje burde disse sjekkes og byttes.

-          -Når du kobler det sammen igjen er det viktig og kryss dra på flensene, slik at den kommer tett inntil alle flensene. Om det skal bli helt nøyaktig finner du moment til dragningen i verkstedshåndboka.Før du skrur til alle flensene fyller du statoren med olje (320 eller lignende). Dette gjør at det ikke er noe avfall som ligger og tærer på utstyret når det ikke er i bruk

Her ser du pumpene ferdig montert. Det er en primær og sekundær pumpe som kun blir kjørt hver for seg. Grunnen til at vi har 2 er for å kunne konstant kjøre flytende avfall. Når den ene pumpa går kan vi bare bytte pumpa vi kjører på.

Mars

Jobben vi skulle gjøre var demontering av gir. Dette gledet jeg meg til siden det er masse forskjellige utfordringer man kommer borti.

HMS: Inne på verkstedet er det ikke påbudt med hjelm. Det er generelt verneutstyr påbudt. Briller og hørselvern er påkrevd når forholdene tilsier det.

Planlegging: Det er ekstremt viktig og notere (underveis, ikke tro at man husker det til slutten av dagen), ta bilder eller skissere hva man har av utstyr. Det er utrolig mange deler og holde styr på, og det er fort gjort å miste oversikten. Vi gjorde oss et inntrykk på hvordan vi skulle gå frem. Jeg tok bilder og skisserte. Vi hadde allerede bestilt 2 komplette gir (innmat) slik at vi måtte sortere ut hva vi manglet (det er ofte det mangler noe småtteri under så store bestillinger).

Vi demonterte 4 aksler.

Fremgang:

Tok av toppkassa. Vi lot lokka stå. Før vi tok av kassa merket vi hvor alt sto, det viktig og få alt slik det sto. Rense flensene og overflaten lokka går imot hverandre.


Pinjong akselen (nærmest i bilde)



- ta av lokket som man ser nærmest på bildet

- fremfor lokket satt det en distansering

- Lageret var låst av en KM mutter, løsne opp denne med set-meisel. Lageret var et 2 delt konisk rullelager.

Generellt om lager for dette arbeidet: Vi skulle ikke ta vare på de gamle lagrene eller aksler, kun distanseringer, lokk etc. Når vi tar av lagrene bruker vi enten hydraulisk presse, avdrager og varme bend (acetylen+oksygen).  For å få varme på innerringen kapper vi ofte lageret om dette er hensiktsmessig i forhold til skader. I dette tilfellet varmet vi opp alle innerringene vi trengte for å få de delene vi ønsket å ta vare på. Om vi tar av lager eller drev, er det kun for å komme til distanseringer og/eller nummer på drev og lager.

- ta av lageret - splitte kuleramma med vinkelsliper, ytteringen på et trøstelager er jo løs, bare og ta av. Dette er fordi kulene og mellomrommet mellom inner og ytterring er stort, samtidig som kulene ville tatt opp det meste av varmen.Varme godt på lageret med varmebend. Trekke av innerring med avtrekker. Ikke viktig og beskytte senter i aksel siden alt dette skal kastes.

- Innenfor satt det en 2 delt distansering

- Innenfor dette var det en stål tetning/oljeavviser som satt i et spor i topp og bunnkassa.

Resten av delene trengte vi ikke ta av. Dette var deler vi ikke skulle bruke igjen. Jeg tok kun notater av nummeret på de delene vi valgte og ikke gjøre noe med.

- drev

- 2 radig rullelager

Som man ser på skissen og notatene skriver jeg opp diameter og bredde. Nummer på alle drev og lager noterer jeg også.

Aksel med størst drev

- Ta av konisk rullelager sto mot distansering.


splitte kuleramma med vinkelsliper, ytteringen på et trøstelager er jo løs, bare og ta av. Dette er fordi kulene og mellomrommet mellom inner og ytterring er stort, samtidig som kulene ville tatt opp det meste av varmen.Varme godt på lageret med varmebend. Trekke av innerring med avtrekker. Ikke viktig og beskytte senter i aksel siden alt dette skal kastes.

- Ta av 42mm distansering, (satt løst på)

- Drevet sto mot brøsting (se tegning)

- Lageret sto mot brøsting (trengte ikke og ta av). Dette var O montert i forhold til det første lageret. Som man ser på notatene kan man se hvordan lageret har stått i forhold til vinklingen av rullene i lageret.

- I lokket sto det 2 simringer ( aksel siden

Aksel midt mot størst drev

-  ta av konisk rullelager for å komme til distansering

splitte kuleramma med vinkelsliper, ytteringen på et trøstelager er jo løs, bare og ta av. Dette er fordi kulene og mellomrommet mellom inner og ytterring er stort, samtidig som kulene ville tatt opp det meste av varmen.Varme godt på lageret med varmebend. Trekke av innerring med avtrekker. Ikke viktig og beskytte senter i aksel siden alt dette skal kastes.

- ta av distansering som sto imot brøsting

- som man ser på bildet er drevet en del av akselen, ikke montert på

- Fra andre siden av akselen sto det andre koniske lageret. Ta av lageret I likhet med alle de andre koniske lagrene i giret var dette O-montert. 

- ta av rullelager

splitte ytteringen. Dette er fordi kulene og mellomrommet mellom innering er stort, samtidig som kulene ville tatt opp det meste av varmen.Varme godt på lageret med varmebend. Trekke av innerring med avtrekker. Ikke viktig og beskytte senter i aksel siden alt dette skal kastes.

- Ta av 32mm distansering

- presse av drev i hydraulikk pressa (med varmebend)

- ta av distansering 18 mm

Aksel drift

- ta av lokk med 2 simringer, vendt mot væske

- shims mot yttering lager, driftside. Shimsen er viktig og sette riktig på plass slik at dreva treffer hverandre riktig

 

- som man ser på tegningen var det ikke nødvendig og ta av lagrene. Vi skulle ikke ta vare på verken aksler eller lager som sagt. Det ytteringen satt igjen i huset og den måtte vi få inn.

På bildet ser du akselen. 

 Vi måtte ta ut lageret inne i lagerhuset med en innvendig ytterings avdrager.

Denne fungerer slik at man har en glidehammer og 3 bein man skrur ut slik at man får tak på baksiden av ytteringen. 

Februar

Jobben vi fikk ut utdelt var demontering av lager på en vifte. Vi skulle inspisere lagerhusene, og se om de var i god nok stand til å ta vare på. Det samme gjaldt tetningene. 

HMS: Generelt verne utstyr, flammehemmende tøy.

Planlegging: Jørgen og jeg hadde ikke vært borti slike tetninger før, men vi fikk en kjapp innføring i hvordan man skulle ta det av. Vi fikk beskjed om at varme var nødvendig for å få pasning til å ta dem av. VI sjekket nøkkelvidder og vurderte hvilke verktøy vi trengte. Vi måtte ha noe til å støtte bunnskål til lagerhuset, til dette fant brukte vi en elektrisk pallejekk.  

Fremgang

- lageret var oljesmurt, så vi tappet oljen fra huset, på begge sider av vifta. 

- kjøre jekken med palle på, opp til bunnskål med klaring på rundt 10. Klaringa må vi ha for å få løsna topp og bunnskål fra hverandre.

- rense lagerhuset fra olje, fett og blandingssmørje. Det er alltid lettere og holde orden på ting når det er noenlunde rent.

- skru av de 4 boltene som holder topp og bunnskål sammen. De satt ganske hardt, så vi brukte slagnøkkel. For å spare tid og krefter skrudde vi ut resten med muttertrekker. Grunnen til at vi ikke brukte denne med en gang er at vi må løsne boltene først. Den har ikke nok moment  til å løsne så store bolter som er dratt til så hardt.

- ga underskåla et lite klank med slageren, det løsnet fint.

- Dro underskåla bakover på pallen, snurret toppskåla rundt på lageret og la det ned i samme slengen

- Pusset akselen med fint smergel for å fjerne rusten slik at delene sklir lett av

Slik så det ut etter at vi hadde tatt av lagerhuset (for uten om lageret, her ser du kun ytteringen).  Her ser du tetning + oljeavviser+distansehylse, etterfulgt av lagering - inneringen til lageret - oljevisper - tetning + oljeavviser + distansehylse

      

- VI visste vi måtte bruke varme for å få løsnet delene fra akselen. Jeg kappet ytteringen, og rulleholderen til lageret. Dette er for det første at det er vanskelig og få noe særlig varme på innerringen gjennom ytteringen og kulene. I tillegg gir det plass til å dunke tetningen ut. 

- Jeg fant fram en brennervogn og varmebend. Stilte opp en ganske høyt trykk på acetylenet og oksygenet. Det er fordi det kan være vanskelig å få tent det stor bendet. Det er lettere og justere trykket med ventilene på for-skjeftet. Vi fjernet oljegriset, og brannfarlig materiale vi ikke kunne styre forholdene til.

- Jeg varmet tetningen til en ganske grei temperatur ( rundt 80 - 100 grader). Med litt hjelp fra en tre kloss banket vi den lett av. 

- Vi varmet inneringen til en forholdsvis høy temperatur (rundt 2-300 grader). Vi slo på ringen med en slager, den kom også greit. Det skulle egentlig bare mangle siden vi hadde så høy temp. 

- Vi gjorde det samme med den siste tetningen. 

Som man ser på tetningen til venstre på bildet ligger det en skive. Den står i et spor på hver side av lagerhuset. Det ligger egentlig en o-ring i sporet, men den fjernet jeg grunnet varmebruket. tetningen hindrer olje i å komme ut, samtidig som den hindrer støv og drit i å komme inn. Ringen du ser henger løst, pisker oljen rundt i huset slik at lageret alltid skal få smøring over hele seg. Vi la alle delene samlet på den ene pallen slik at vi ikke skulle miste noe.

- Komponenten jeg tok av med varme, har 2 funksjoner. Det er en oljeaviser, og distanserings hylse. Grunnen til at det er oljeavviser der, er at det er der oljen skal konsentreres, og det har ikke noe for seg og smøre deler som ikke roterer (rett og slett deler som ikke trenger smøring.

Dette var kun den ene siden.

Som mann ser var det en litt annen type lager her. Det var låst av 2 plater. 

- vi tok av de 2 lokka på hver sin side.

- delte ytteringen og kule holderen.

Vi gjorde akkurat det samme som på det første lageret og tetningene, bortsett fra at vi brukte lokket til å dunke av bakerste tetningen.

Tilslutt målte vi akslene for å se om det var noe slitasje. Det er ganske kostbart og kjøpe nytt, så vi sjekker alltid om vi kan bruke det på nytt når det er så kostbare deler. Skovlen var helt utslitt så den må garantert byttes. Vi målte med mikrometer for å få et helt nøyaktig mål. Vi hadde selvfølgelig renset akslen for rust.

Når vi hadde gjort oss ferdig, satt vi inn delene med rustforhindrende midler. Vi teipet søppelsekker rundt aksel endene for å holde regnet unna. 

Vurdering: Jeg synes arbeidet gikk ganske så smertefritt! Det var morsomt at vi lærlingene fikk prøve oss på oppgaven alene. 

Januar

HMS: Generelt verneutstyr, støvmaske

Jobben vi skulle gjøre er todelt, justering og overhaling. Trøsteskiva som ligger inntil ringen på ovnen, og presser ovnen forsiktig oppover, skulle flyttes 50 mm opp, slik at ovnen ikke kan bli presset så mye lenger ned. Det er flere insiatorer som forteller prosessen hvilke posisjon ovnen er i. Ovnen var bak var bak nederste nivå. Ovnen ligger skrått nedover. Bæreringene til ovnen ligger på en måte i en "kon" som skyver ovnen oppover, så trøsteskiva ligger kun og hjelper til å styre ovnen oppover med et stort stempel på rundt 60 bar trykk.

Planlegging: ovnen var for langt nede. Vi skulle flytte hele trøsteskiva og "bukken" 50 mm oppover slik at ovnen i tiden fremover ikke har mulighet til å skli lenger ned en nåværende posisjon

- løsne skruer

- Åpne stempel ventilen slik at oljen kan renne ut, fram til vi fikk 50 mm

- presse bukken oppover (50 mm)

- Dra til skruene

Her står trøsteskiva på bukken tatt ned og inne på lageret.

- Løsne boltene. Det var 4 bolter, 2 vanlige store bolter og 2 litt spesielle. Det var 2 bolter med muttere jeg aldri har vært borte i. Det var veldig lite plass på baksiden av bukken, så der var 2 spesielle boltene plassert. Det var to store bolter med en kjempestor mutter. I kantene på denne mutteren var det boret M16 hull. Under mutteren var det en bæreringenløs skive. Så når vi skulle løsne bolten, løsnet vi boltene rundt på mutteren. Det dro bolten opp slik at den ble festet. I bunn av bolten var det slisepor, slik at vi kunne dra skruene etter, etterhvert som vi presset trøsteskiva oppover. De var festet med rundt 100 NM. Dette sjekket vi med momentnøkkel.

- Etter skruene var løsnet begynte vi å presse stempelet bakover. Skiva var jo helt imot ovnen, så vi kom ikke inn med en jekk. Vi tok 2 store spett og presset det vi orket. Oljen rant sakte ut i starten frem til vi fikk kilt spettet mellom og trøsteskiva. Det var tungt og presse stempelet tilbake, men dette er jo fordi det er et stort stempel, og mye olje som skal ut.
Etter vi hadde fått et stort nok mellomrom mellom skiva og ringen presset vi hele bukken oppover. Den satt godt fast, så vi satt 2 store kiler i bakkant av bukken og fundamentet, og klinka til med slegga til vi fikk bevegelse. Etter det hadde løsnet satte vi jekken imellom og jekka til vi hadde 50mm klaring. Vi slo inn firkantjernet og sørget for at det var kommet ordentlig på plass.

- Etter vi hadde fått bukken i riktig posisjon, stengte vi ventilen og dro til skruene i bakkant med kraftig moment (slagnøkkel). Vi rettet skruene i slissesporene, så dro vi til hovedmutteren for hånd. Etterpå dro vi til M16 boltene med momentnøkkel for riktig moment. Dette var en meget bra patent. Hadde det ikke vært for de spesielle boltene, hadde vi brukt mye lengre tid på å få riktig moment. Det er heller ikke sikkert vi hadde klart det pga. plassmangel.

Overhaling

Trøsteskiva blir presset opp av stempelet. skiva ligger på to store aksler som blir smurt med olje. Det lakk olje ut ved akslene, så vi måtte bytte tetninger. Lageret skulle kontrolleres. 

Her er tegning av skiva. Først ett rullelager, så ett til, etterfulgt av 2 trøstelager.

Jeg var ikke der dagen de kontrollerte lagrene og bytta tetninger. Det man ser etter er om det er slitespor på ytterringen, om det er brent fett, gått varme i lageret og om det ruller lett. Lagrene var fine. Tetningene ble byttet.

- inne i aksel huset er det spor hvor tetningene skal sitte. Det er litt spesielle teninger på grunn av oljetrykk og bevegelse. Det er en forholdsvis robust tetning som ligger i sporet mot akselen. Bak denne tetningen ligger det en o-ring som presser den harde tetningen mot akselen.

- Etter tetningen var bytte skulle vi skyve akslene inn igjen. Vi byttet kun tetninger på den ene siden, slik at vi kunne dytte den første akslen inn uten at det hadde stør betydning om pakningene ble ødelagt. Vi mørte akslen med  320 olje(forholdsvis tykk olje)  slik at det skulle gli bedre. I trøsteskiva var det hull til øyebolter. Vi brukte sjakler og stropper for å løfte.

Etter å ha styrt inn trøsteskiva og rettet den opp etter beste evne presset vi manuelt akslen inn så lang vi klarte. Vi sentret nok en gang skiva. Deretter satt vi en gjengestang inn i akslen. Så satt vi en hylse med sveisa lokk mot overflata rundt inngangen til akslen ( det gråbrune feltet) . Vi hadde en hull jekk som vi låste til hylsa med en mutter. så jekka vi bare akslen rett gjennom. 

- Da vi skulle presse inn akslen der vi hadde byttet tetningen styrer jo skiva på den akslen vi allerede hadde satt inn, så nå hadde vi bare høyden og stille inn. Vi rettet opp med rettholt slik at tetningene ikke ble skadet når vi presset akslen inn. Vi gjorde det på lik fremgangsmåte som den første akslen. Denne akslen var nå ferdig montert og skulle ikke ut igjen. Det er 1 segeringspor i hver ende av akslen. Jeg brukte en utvendig segeringstang og satt segeringen på akslen. Det er viktig at de er ordentlig nede i sporet. Dette kan man sjekke ved å banke forsiktig på en av åpningene på segeringen. Om den er ordentlig plassert i sporet vil den gli rundt.

Evaluering

Vi fikk flyttet skiva slik vi skulle. Alt satt veldig hardt fast, og det var kinkige posisjoner og arbeide i. Men tatt i betraktning forholdene og tidsbruket, kom vi godt innenfor tiden vi måtte ha gjort det vi skulle, før de skulle kjøre ovnen.

Vi var veldig forsiktig med tetningene og smurte akselen godt. Vi satt jo også inn akselen først der vi ikke hadde byttet for å styre den andre. Selv om vi må ha den andre akselen ut igjen, sparer vi tid og penger på å treffe første gang, slik at vi ikke ødelegger tetningene. Det er en smal sak å trekke akslen ut igjen, i forhold til hva det er å bytte tetninger. Vi sentret akslen med rettholdt slik at den gled meget lett inn. Tetningene var fine og tette. 

Doserpumpe

Prossens målinger viste at pumpa matet dårlig. Da er det som oftest statoren som har skjært seg. Vi åpnet opp skrua og sjekket statoren. Den var klart ødelagt. Den var så most at skrua presset vitonen fra statoren ut av beholderen.

HMS: Vernesko, arbeidsklær (reflektivitets klasse to) fluemaske, støvdrakt, vernebriller, hjelm og hansker.

I EX-soner kreves det arbeids og entringstillatelse. Dette er fordi det kan være giftige gasser, og brannfarlig gass i luften. Arbeidstillatelse kan godkjennes etter gassmålinger, og verdiene er tilfredsstillende 

-       Tappe ut det flytende avfallet som er igjen i statoren og rørene, det gjør du ved å vri skrua i motsatt retning, etter å ha skrudd av tappeskrua for å få ut alt

-       Skru av flenser, viktig og kun skru av flensene etter sperreventilen

-       Skru av stativet til statoren, dra statoren av skrua

Skura visste seg og ikke være skadet. Den hadde litt ugjevne flater med gummi og avfall rundt seg, men dette var bare og pussa av med smergel. Vi skulle bare bytte statoren, men jeg velger og beskrive hele av/på monterings prossesen.

-       Sette en tre bjelke under akslene, slik at du ikke får noen grad/skeivhet på akselen når du slår ut den kona splinten fra kardangleddet, som gjennomgår utgående aksel fra gir. Over hylsa og splinten står det "metall lokk" som tetter konen. Disse lokkene borer vi rett og slett bare ut. Den kona splinten går i en kona hylst. Viktig og slå riktig vei (slå på den siden av splinten der den er tynnest). Vi bruker dor og slager til dette. Om den sitter for hardt må den borres ut

-       Slå av kardangleddet som er festet til skrua

-    så slår du av kardangleddet på utgående aksel fra giret

Her på bildet ser du hvordan skuren er oppbygd. Bakerst er det et kardangledd. Den svarte mansjette rundt beskytter overføringene i ledda. Så ser du mellomstykket som igjen er festet til et nytt kardangledd. Dette er så festet i mateskruen.

På bildet ser du et hull i koblinga av skrua og kardangleddet. Det er her den kona hylsa og splinten slås ned. På toppen vi man sette ett bua metall lokk. Man slår på midten av lokket slik adte det presser seg ut i åpningen. Dette forhindre væske i å komme inn.

-       hvis kardangleddet er ødelagt og utslitt, vil Viton mansjetten være ødelagt, og det vil sannsynligvis være brekte deler av kardangleddet. Hvis ikke kan man bare bytte mansjetten

-       Du sjekker eksenterskrua for slitasje i overflaten. Den skal være veldig fin, og dermed må den byttes om det er riper, eller en slitt ujevn flate. Som sagt var ikke skruen ødelagt.

-       Statoren tar du en lommelykt og lyser ned i. Har gummien begynt å rive seg må den byttes.

Dette var i vårt tilfelle ikke nødvendig, siden vitonen var på vei ut av statoren

-       Hvis den mekaniske tetningen er ødelagt, vil du se at det har rent ut væske bakentil tetningen

-       Når man skal koble det sammen igjen, kobler du det ene kardangleddet med mellom stykket på rotoren. Det andre kobler du på drivakselen fra giret

-       Du kobler mellom stykket og kardangleddet sammen

-       Smør statoren med litt tjukk smøreolje og vri på statoren til den er glidd helt inn i styringa

-    skru 

-   Skru på stativet/bukken i utløpet på statoren (med gjentestenger og festekruen til bukken) 

-    bytte teninger i flensene. Først ta flensen fra utløpet av statoren. Da kan vi fylle statoren full med olje slik at kjemikaliene i statoren ikke tærer på statoren. Så skrur man på den andre flensen (det bøyde røret med 2 flenser, koblet rett etter sperreventilen).Viktig og kryssdra så pakningen ligger plant i flensen, om man skeivdrar kan det komme sår i paknigen. Flensen kan også legge seig skjevte. Dette vil føre til  Skru på stativet/bukken i utløpet på statoren (med gjentestenger og festekruen til bukken)

Vudering

      Det var et raskt og enkelt bytte. Siden statoren var så ødelagt, mens skuren var helt inntakt, kan dette tyde på at pumpa har vært tomkjørt før de kjørte det flytende avfall. Selv om kjemikaliene tærer på vitonen og skrua, så har det en smøreeffetkt på skrua. Vis den er tomkjørt blir den ikke "smurt" slik at skrua river oppp gummien. Når de da kjører flytende avfall vil de få en svært dårlig effetkt av pumpa. Siden avallet er i brenningsprossesen har vi 2 pumper. Den ene står mens den andre går. Dette forhindrer stopp i avfallet. Om pumpa blir ødelagt, legger de bare om til den andre. Det er derfor det er viktig og fyllle statoren med olje, slik at kjemikaliene ikke bare ligger å tærer på gummien.